Historien om O

Dette er ingen bok for sarte sjeler – om noen skulle være i tvil. Historien om O ble i 1954 utgitt i sitt hjemland Frankrike, da skrev forfatteren Dominique Aury under pseudonymet Pauline Réage. Ikke før 24 år senere ble den utgitt i Norge, der den i senere tid har blitt gitt ut på en serie av Kagge forlag kalt Pornografiske klassikere.

For, de fleste som vel har hørt om denne boken har vel egentlig hørt stort annet enn at den er grov. Seksuell til de grader – og er i senere tid blitt regnet som en av de største bøkene innenfor erotisk litteratur.

Så, hva handler boken om? Det hele handler om – selvfølgelig – O. Hun blir tatt med til slott av sin elsker René, hvor hun raskt blir kjent med det sadomachosisme. Hun blir etter hvert introdusert for sin Herre – Sir Stephen, som ikke bare får henne pisket daglig, men brennmerker henne og låner henne ut til sine venner som begjærer henne.

Det er ingen naturlig slutt i denne boken – jeg syntes den i alle fall for min del sluttet helt ut av det blå. Historien blir dermed ikke helhetlig, og jeg sitter litt igjen med en følelse av og lure på hva som var vitsen. Jeg kan skjønne den som er pirrende og banebrytende bok i Frankrike på 50tallet, og sånn sett leseverdig med et slikt perspektiv i dag, men kun som tekst ser jeg ikke helt verdien av boken. Ja, den er banebrytende – men personlig får jeg lite igjen i dag.

På Capris sin nettbutikk står det at «Den er spennende som en kriminalroman, overbevisende som en kjærlighetshistorie og samtidig en bevegende, poetisk bok» – en påstand jeg ikke utenvidere stiller meg bak. En driv som en krim har den definitivt ikke – det er jo egentlig kun en historie om hvordan den ene personen etter den andre slår og forsyner seg av kroppen hennes. Kjærlighet – nja, jo, denne kan jeg i alle fall se et hint av – hvordan hun legger seg flat for sin elsker René og gjør alt for han. Bevege meg gjorde den ikke – heller ikke var den pirrende for de som tror det. Det kan godt hende noen synes det – but this is not my cup of tea.

Alt i alt kan vi konkludere med at dette var en sentral bok da den kom ut – og senere for det som er blitt skrevet av erotisk litteratur samt kvinners seksualitet. Den er kvinneundertrykkende ja, men allikevel sitter jeg ikke igjen med en litt kvalmende irritasjon over hvordan kvinnen blir fratatt all integritet. Kanskje burde jeg gjort det – men boken klarte ikke helt og holde på min konsentrasjon til en hver tid, for og være ærlig.

About these ads

En tanke om “Historien om O

  1. Jeg leste denne i tenårene, og husker jeg gråt fælt mot slutten, men selv om jeg syntes Os skjebne var trist, hadde jeg ingenting til overs for boken som litterært verk. Lite sammenhengende, spekulativ og dårlig skrevet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s